I midten av juni fikk jeg nok en gledelig overaskelse som furutreet utenfor soverommet ville gi meg. Fra å ha blitt brukt som jaktpost for en Spurveugle i vinter, huset det nå plutselig en fluesnapperfamilie. Og det etter at et kjøttmeispar hadde oppfostret sitt avkom der først.
Jeg troddet sjansen for sort/hvitten var over for i år fordi jeg de siste årene har satt opp en kamo nettop for snapperne 70 meter fra huset mitt. Da har de ankommet fra vest-afrika ca. første mai. Og sånn rundt ti dager senere har rugingen vært i gang. Så dette paret var en måned senere ute. Kanskje hadde hunnen en mislykket start før dette kullet.
Men nå var det altså full aktivitet. Jeg rigget til en mellomstasjon en meter foran fuglekassa slik at jeg kunne få gode bilder av en sittende fugl. Så nå var det bare å vente til eggene skulle klekke.
Det skjedde 20/6. Da startet hunnen opp med fangstturer i nærområdet. Jeg hadde lurt lenge på hvor hannen hadde blitt av, siden jeg ikke hadde sett ham på lenge, så jeg regnet med
at han var fullbooket et annet sted. Han er jo en pikenes Jens, han der.
Insektene hun kom med de første dagene var ørsmå, og kan kanskje sees i bildet øverst. Men etter som dagene gikk økte størrelsen på fangsten formidabelt.
Så en dag sto hun og vibrerte med vingene på en fast gren hun pleide å sitte på før hun fløy inn med mat. Og rett ved, på en gren over, satt hannen.
På bildet over er det en edderkopp som blir mat.
Det viste seg etterhvert at det var hunnen som kom med de feteste måltidene. På slutten, like før ungene fløy ut, gikk det med svære nattsvermere. Hannen hadde jo i alle fall et rede til å forsørge, så han fanget jo dobbelt så mye som jeg så. Men de store godbitene hadde han aldri.
I dagene før ungene var lei av kassa, så kikket de ut mens de høylytt skrek ut sin utforskertrang. Vingeøving kunne også sees ved den mørke åpningen i kassa.
Like før første flytur.
Ungene forlot kassa i tur og orden spredt utover kanskje så mye som tre dager. For jeg hørte de rundt omkring mens det fremdeles var liv i kassa. Og så en ettermiddag så jeg den siste fly ut. I en rolig stor sving forsvant den inn mot noen trær.
Så er det bare å glede seg til neste vår.
